| Name |
Message |
When |
|
haraldu
|
Bøyingsformene av GIF skal vel skrivast med bindestrek: gif-en, gif-er, gif-ene, så GIFEN, GIFER og GIFENE skal vel ut?
|
24/02 2025 23:25:38
|
|
Pjaff
|
@haraldu: Takk for tipset! En DESIGNBOK er en bok om design og skal selvfølgelig bøyes -bøker i flertall. Men DOBOK kan også være den hvite bomullsdrakten som brukes i koreansk kampsport, så bøyningene doboker, dobokene er dermed helt kurante.
Når det gjelder ASK(E)MEIS er det mulig du har rett. Norsk navnekomite for fugl skriver det med fuge-E, i Tanums skrives det uten, og Riksmålsordboken oppgir at ASKMEIS er dialektalt for blåmeis. Ordet er så lite brukt i skriftlige kilder at det neimen ikke er lett å finne noe fasitsvar. Hør gjerne med Språkrådet!
Til slutt til din kommentar angående skrivemåten ´teatret´: I september 2023 vedtok Språkrådet en rekke nye rettskrivningsendringer, https://sprakradet.mailmojo.no/m/396992/xkHcjexqSWaTitmiLk9nCUYnwufX?fbclid=IwY2xjawH8oSFleHRuA2FlbQIxMQABHTPnM3jwoCDvSBsZfnj-zcnNyMupxco9PBO8digRmmMGEE6r0NgKR7Tt4A_aem_pMmDIK0MdJUkH4BJFabBvQ, og vi har simpelthen ikke rukket å gå igjennom alle ennå. Men skal gjøre vårt beste før neste oppdatering, som forhåpentligvis kommer en gang i løpet av sommeren.
|
21/01 2025 17:07:29
|
|
haraldu
|
DOBOKER og DESIGNBOKER bør vel ut?
|
20/01 2025 11:42:36
|
|
haraldu
|
Eg gløymde å nemna det vitskaplege namnet på fuglen. Det er Melaniparus cinerascens (Det er jo nesten Cinderella :-)). No har Store Norske Leksikon oppdatert slik at ein kjem dit både med søk på ASKEMEIS og OSKEMEIS (sjølve artikkelen er redigert på nynorsk).
|
15/10 2024 10:52:55
|
|
haraldu
|
ASKMEIS er feil. Det bør skiftast ut med ASKEMEIS, som ikkje står i nsf23. Grunnen til det ser ein lett når ein tar ein titt på det latinske namnet, som ikkje har noko med tresorten ASK å gjera, men derimot med ASKE (nyn. OSKE). Jf. også det engelske namnet ("ashy tit").
|
14/10 2024 23:51:12
|
|
Pjaff
|
@Haraldu
Tja, man kan jo venne noen til noe, så i dine eksempler kan man vel si at foreldrene er vennende barnet av med smokk, og gartneren er vennende plantene til å tåle kulde. Men søkt, ja - tviler på at noen noengang har sagt noe sånt. Vi har uansett valgt å la tvilstilfeller passere - det er verb som kun kan brukes refleksivt som ikke godtas i presens partisipp. Har dessverre ikke oversikt over alle (det gjelder ikke veldig mange), men ARTE, DY, BEGI, KLASE og MENGE er eksempler på verb som gir liten mening uten et ´seg´ etter seg. DYENDE kommer riktignok inn ved neste oppdatering, i Bokmålsordbokas betydning "brukt forsterkende: svært", men har altså ingenting med å kunne "dy seg" å gjøre.
Når det gjelder FRILANDENE, så er dette en bøyningsform som henger igjen fra den datagenererte Fullformsordlista, og som ville blitt underkjent live. Det samme gjelder SAKKARINA og SAKKARINER, Bladfyken! Som kjent er NSF-ordlista bare autoritativ for ord på opptil åtte bokstaver foreløpig. Lengre ord må vurderes av en dommer i scrabbleturneringer, og underkjennes hvis det bryter med reglene våre. NSFs språkreglement er forøvrig under revidering for tiden, og forhåpentligvis vil en oppdatert og enda mer presis versjon foreligge i løpet av kort tid.
NSF-ordlista vil alltid inneholde ord enkeltpersoner ikke har hørt før eller aldri bruker selv, og bøyningsformer som ikke er å finne i bruk eller som er i gråsonen når det gjelder grammatikalsk korrekthet. Det er ikke mye hjelp å få fra hverken Språkrådet eller tilgjengelige oppslagsverk når det gjelder bøyningsformer; både Tanums og Bokmålsordboka på nett bøyer stort sett alle verb og substantiver, uavhengig av betydning og om det gir mening å bøye dem. De er heller ikke konsekvente når det gjelder gradbøying av adjektiver. Så vi er ofte prisgitt våre egne hoder og språkfølelser i sånne sammenhenger, og dem bruker vi etter beste evne.
Sjekk gjerne naob.no, ordbøkene.no og/eller snl.no (eller Tanums, for dere som måtte ha den tilgjengelig) hvis dere kommer over ord dere ikke forstår og som dere av den grunn ønsker ut av ordlista. Det er ofte svar å finne der. Men ikke la det hindre dere i å fortsette å bruke denne tråden! Ikke alle innspill blir kommentert eller tatt til følge, men alle blir lest, og mange har vært nyttige. SKJEING sto for eksempel i Tanums, men er nå fjernet både der og hos oss. Så takk for det, Haraldu :-)
MARTIN er også et ord vi bør se nærmere på. Det stammer også fra Tanums 9, men er ikke å finne i nyere utgaver. Når det gjelder JUMLING (av verbet å JUMLE), så betyr det "gumling" (av "gumle"), ifølge Tanums. SKVAKK er et "bjeff", og også imperativ av verbet å SKVAKKE, som betyr "gjø, bjeffe".
Tanums store rettskrivningsordbok fra 2005, som smykket seg med undertittelen "Bokmål, 9. utgave", var vår "bibel" da vi begynte arbeidet med å forbedre ordlista, lenge før ordbøkene.no og NAOBs tid, og vi har ikke vurdert å utelate Tanums-ord bare fordi de ikke er å finne i Bokmålsordboka på nett.
@Tobov!
BORDER (og FATER!) er sidestilt med BORD (og FAT) i ubestemt form flertall, også i sammensetninger, selv om de ikke er mye brukt. Så dette må du ta med Språkrådet hvis det er en kampsak for deg ;-)
@Han andre fyren
Mulig vi må se på bøyningen av LIMTRE en gang til, ja. Og for å svare på et spørsmål du har stilt i en annen tråd med det samme: Vi er en liten håndfull mennesker som jobber frivillig med ordlista, samtidig som vi prøver å ha et liv ved siden av. Alle ord må vurderes og legges inn manuelt, og det vil være meningsløs bruk av tid å prioritere lange ord det er svært usannsynlig at noen vil få lagt i et vanlig spill. Foreløpig har vi mer enn nok med å få inn så mange ord som mulig på opptil ni-ti bokstaver, og på sikt få ordlista autoritativ for ord på inntil ni bokstaver. Det er kanskje ikke så lett å forstå hvor tidkrevende dette arbeidet er, men det er det. Så femtitoårsdager må du nok feire uten at de står i ordlista i overskuelig framtid.
|
13/07 2024 10:03:33
|
|
haraldu
|
Eller foreldre som venner barnet av med smokk, er det "vennende foreldre"?
|
11/07 2024 11:53:07
|
|
haraldu
|
Bør VENNENDE vere tillatt på bokmål? Kan nokon gi meg eit eksempel der dette ordet er brukt? Om ein gartner venner plantene gradvis til kulde, er han då "en vennende gartner"?
|
11/07 2024 11:21:45
|
|
Han andre fyren
|
LIMTRÆR
Limtre er ikke en tresort.
|
14/05 2024 00:21:23
|
|
bladfyken
|
@probinoob: Å DRAGNE tyder å "forlenges" eller "løsne, gi etter", i høve Tanums store rettskrivningsordbok.
|
13/05 2024 17:16:40
|
|
Probinoob
|
Dragnes? Finner ikke noe om det ordet?
|
13/05 2024 16:32:00
|
|
bladfyken
|
@Ordrakelet: https://naob.no/ordbok/peive. Og du får haugevis på treff om du guglar ordet "FARGEMOTOR"; det vert brukt i samband med (somme?) fargeprintarar.
|
12/04 2024 09:18:52
|
|
Ordrakelet
|
PEIV - dette ordet kjenner ihvertfall ikke mine ordlister til.
|
11/04 2024 21:50:37
|
|
ingvareide
|
Elfag
|
4/03 2024 14:40:19
|
|
haraldu
|
LATSIDE
Uttrykket er (obligatorisk) "ligge på latsiden/latsida". Det går ikkje å "ligge på (ei) latside".
|
3/03 2024 14:15:48
|
|
Han andre fyren
|
FARGEMOTOR
|
27/02 2024 23:00:05
|
|
Ordrakelet
|
GRACE og GRACEN er i beste fall arkaiske uttrykk på norsk.
|
27/02 2024 20:19:34
|
|
bladfyken
|
@oyvped: Om du slår opp på ordbokene.no, så ser du at "undrne" er ei bøying av adjektivet "undren", som tyder å vere forbausa, forundra.
|
10/01 2024 09:10:44
|
|
oyvped
|
Jeg fikk nettopp UNDRNE mot meg. Det må da være en trykkfeil?!
|
9/01 2024 17:46:04
|
|
haraldu
|
@Snøhetta: SAWMEN er nok bestemt form av SAWM, som i ordboka Naob står definert som "(obligatorisk) faste (som er en av islams fem søyler) i måneden ramadan".
|
21/12 2023 18:19:11
|
|
Snøhetta
|
Bør Sawmen tas ut som godkjent ord?
|
21/12 2023 13:09:51
|
|
haraldu
|
TEATRET skal ut, jf. rettskrivings-endring godkjent av Kultur- og likestillingsdepartementet i september i år og dagens luke (7. desember) i Språkrådets adventskalender.
|
7/12 2023 10:36:33
|
|
Ninni-ht
|
Martin
|
28/11 2023 15:06:08
|
|
haraldu
|
Verbet "å arme" finst vel berre i uttrykket "å arme ut". Verbalsubstantivet blir dermed "utarming/utarminga/utarmingen" og ARMINGA må ut. (Arming/armingen er greit pga. substantivet "arming")
|
24/11 2023 12:55:47
|
|
Riksam
|
Skvakk - ordet hvines hverken i NAOB eller i bokmålsordboka
|
28/10 2023 11:36:03
|
|
Annykoks
|
Jumling
|
26/10 2023 21:45:11
|
|
bladfyken
|
NEDBØRER/NEDBØRENE høyrest litt søkt ut i mine øyre. Naob har berre eintal her.
|
26/10 2023 11:51:59
|
|
bladfyken
|
@Lettermani: Eit søk på "hemsedal" i ordbokene.no gir dette oppslaget under "hems, hemse":
substantiv hankjønn
Opphavforkorting av hemsedal brukt om ‘soveloft, hjell’etter namnet på bygda Hemsedal
Artig! :-)
|
23/10 2023 09:14:39
|
|
Lettermani
|
Vet ikke om det skal ut, men jeg skjønner ikke hvorfor HEMSEDAL blir godkjent.
|
22/10 2023 21:05:19
|
|
Annykoks
|
Bøyer meg i støvet
|
11/09 2023 14:32:47
|
|
bladfyken
|
@annykoks: Frå Naob.no: vurst substantiv
BØYNINGen; vursten, vurster
UTTALE[vurst]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI fra nederlandsk worst; samme ord som wurst
BETYDNING OG BRUK
SJØFART grovt tau ; røring
|
11/09 2023 12:07:49
|
|
Annykoks
|
Vurst fikk jeg ikke helt tak på
|
11/09 2023 11:30:23
|
|
tobov!
|
TRILLEBORDER
regner med at dette er en datagenerert feilbøyning av TRILLEBORD, som egentlig ikke burde være lov
|
31/07 2023 18:26:31
|
|
bladfyken
|
@neptun34: Grunnen til at ordet er med i ordlista, er nettopp at det faktisk blir brukt. Viss ikkje, hadde det ikke vorte teken inn. At du personleg synest ordet er teit og ikkje vil bruke det, er ein særs dårleg grunn til å ta det ut av ordlista. Verbet å "mikre" er til og med oppført i Norsk Akademisk Ordbok, og på Naob.no står det forklart slik:
mikre verb
BØYNINGmikret, mikret, mikring
UTTALE[mi:`kr?]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI til mikrobølgeovn
BETYDNING OG BRUK
MUNTLIG tilberede i mikrobølgeovn
|
25/07 2023 09:08:07
|
|
neptun34
|
Det er vel ingen som bruker et slikt ord for å lage mat i mikrobølgeovn. Det er faktisk det dummeste ordet jeg har hørt, og imperativformen av ordet er enda dummere.
|
24/07 2023 17:30:54
|
|
bladfyken
|
@neptun34: MIKR er imperativ av Å MIKRE, som tyder å lage/varme mat i mikrobølgjeomnen.
|
24/07 2023 15:32:32
|
|
neptun34
|
Mikr. Kan da ikke være et ord som betyr noe
|
24/07 2023 14:12:46
|
|
haraldu
|
Litt merkeleg at FRILANDENE er godkjent, medan FRILANDA ikkje er det. LANDA og LANDENE er vel likestilte på bokmål. Konklusjonen bør bli: begge skal ut, ettersom ordet FRILAND berre blir brukt i uttrykket "(dyrke) på friland", og ikkje skal ha fleirtal.
|
6/03 2023 11:20:59
|
|
bladfyken
|
@Fimbulþulr: Interessant at du veit skråsikkert kva som er eit ord og ikkje, medan redaksjonen i Tanums store rettskrivingsordbok må ha mista det fullstendig. Dei fer nemleg kring i den villfaringa at "FIKKA" er bestemt form av ei (eller en) FIKKE, og at dette ordet tyder LOMME. Men altså, dei har sikkert ikkje peiling på kva dei driv med der i redaksjonen i landets største bokmålsordbok.
|
25/01 2023 18:45:13
|
|
Fimbulþulr
|
Foreslår å fjerne ´fikka´ fra ordlisten ettersom det ikke er et ord.
|
17/01 2023 00:06:56
|
|
Fimbulþulr
|
Lurer på om ord/merkenavn som ´luger´ kan tas ut av listen? ´Tikka´ er selvsagt greit da det også er et verb, men hvis fx ´volvo´ er OK og ikke ´dodge´ blir det litt hipp som happ og vanskelig å forstå/forutse.
|
5/01 2023 20:46:52
|
|
bladfyken
|
@Tidemannos: Å BÅTE er eit verb. :-)
|
26/08 2022 11:56:49
|
|
Tidemannos
|
Takk @pjaff
Kan man bøye ordet BÅT- BÅTA?
|
25/08 2022 17:21:02
|
|
pjaff
|
@Tidemannos: ULO er en kniv brukt av eskimokvinner ved forarbeiding av skinndrakt (definisjon fra Norsk riksmålsordbok).
|
31/07 2022 22:58:21
|
|
Tidemannos
|
Fikk lagt ordet ULO. Finner det ikke i noen ordbok på nett. Noen som vet hva det betyr?
|
28/07 2022 23:39:39
|
|
bladfyken
|
SAKKARINER, -A og -ENE
|
18/06 2022 12:05:54
|
|
Han andre fyren
|
VÅKNES
Man kan kanskje si «Det våknes på sovesalene», men det virker vel litt søkt?
|
5/04 2022 19:47:46
|
|
bladfyken
|
No ser eg forresten at dei einaste treffa på "SKJEING" ser ut til å vere dataoversette tekster frå engelsk "spooning", så kan hende bør det ut, lell ...?
|
25/03 2022 09:20:32
|
|
bladfyken
|
@haraldu: Eg trur "SKJEING" tyder "å ligge i skje" ;-) Kjapp gugling gir treff som "skjeing og kosing", td. Men det tilhøyrande verbet burde vel vere å SKJEE? Og det ligg ikkje i ordlista, ser eg.
|
25/03 2022 09:14:58
|
|
haraldu
|
SKJEING bør absolutt ut. Det skjedde mye = Det var mye skjeing??? Heilt på jordet...
|
25/03 2022 08:01:21
|